unge-mennesker-i-demonstrasjon
Unge mennesker som demonstrerer (illustrasjonsbilde, ikke fra Madagaskar)

Gen Z i front: Unges kamp for en bedre fremtid på Madagaskar

RE:ACT består av unge mennesker som ønsker å bidra til positive forandringer, både i den store verden og våre lokalsamfunn. På alle kontinenter finnes det utallige eksempler på unge mennesker som har stått sammen og krevd en forandring i sine samfunn, de siste årene gjennom de såkalte Gen-Z protestene. Fremover vil vi presentere historier fra våre venner fra hele verden som på nært hold har sett hvordan unge går sammen for å kreve rettferdighet og endring.

Tekst: Hanne Gottwald Nilsen, styreleder i RE:ACT


En av disse historiene kommer fra min venninne Fifaliana fra Madagaskar. Jeg tok en prat med henne for litt siden for å høre hvordan hun hadde opplevd demonstrasjonene og urolighetene i fjor høst, og hun hjalp meg å få mer innsikt i situasjonen i hennes hjemland.

fifaliana.
Fifaliana er 21 år gammel, og kommer fra Fianarantsoa på Madagaskar. Hun studerer medisin og var student ved Hald internasjonale skole, året 2024/2025.

Fra misnøye til masseprotester

Fifaliana forteller at Gen Z-protestene i oktober 2025 ble ledet av ungdommer og studenter som var lei av at vannet og elektrisiteten stadig ble stengt av, noe som påvirket både jobb- og studiehverdagene deres. For å få slutt på dette problemet som hadde holdt på i lang tid uten løsninger, arrangerte de streiker ved hjelp av sosiale medier der tusenvis dukket opp.

I tillegg samlet blant annet medisinstudenter seg og valgte å ikke komme i praksis på sykehuset en periode for å vise misnøye med overtidsarbeid, manglende betaling og dårlige sanitære forhold. Gen Z-demonstrantene krevde også slutt på korrupsjon og dårlig styring av landet, samt at presidenten skulle gå av.

"De ønsket å leve, ikke bare overleve" forklarer Fifaliana. 

Når makten utfordres

Under protestene benyttet politiet tåregass og gummikuler mot demonstrantene, noe også militæret gjorde i starten.

Selv om militæret har som oppgave å forsvare regjeringen, nektet de etter hvert å skyte mot demonstrantene og valgte å heller beskytte dem. Til tross for demonstrasjonene gikk ikke presidenten av, frem til andre i parlamentet samlet inn underskrifter for å få ham til å trekke seg. Etter hvert måtte han ufrivillig gå av og flyktet fra landet for å komme i sikkerhet, og en leder i militæret ble midlertidig innstilt som president.

Etter protestene: uro og usikkerhet

Fifaliana forteller at streikene særlig foregikk i byene og at det da periodevis var innført portforbud. Nå er situasjonen roligere enn den var i høst, men de unge er fortsatt ikke fornøyde og det er enda mye frustrasjon blant dem som demonstrerte. Noe av det som fører til frustrasjon, har vært at studenter i flere måneder ikke fikk utbetalt pengene de hadde rett på og at blant annet internettprisene er skyhøye. Blant Fifaliana og hennes venner er det også informasjon de ikke vet mye om når det gjelder protestene, eksempelvis hvor mange som døde. Hun sier det er vanskelig å vite hva du kan stole på av det som kommer frem i sosiale medier. 

Når unge står sammen

Selv om det er mye som er uklart når det gjelder protestene på Madagaskar, er det viktig å få frem i lyset hvilke store endringer som kan skje i et land når unge samler seg og står opp for det de mener er riktig.

Ved å få kunnskap om hvordan unge står sammen og jobber mot en bedre fremtid i andre land i verden, mener jeg vi kan lære mye og la oss motivere til å selv tørre å snakke høyt og påvirke både nære, ukjente og folkevalgte i vårt eget land.