menn-som-spiller
Her sitter to menn og spiller sammen på slutten av dagen. Vennskap og fellesskap er det alltid tid til. Foto: Ada Christensen Sexe

Kulturmøter og integrering - hvorfor nysgjerrighet betyr alt

Da jeg først kom til Tanzania, var det mange små ting i hverdagen som forvirret meg. Hvorfor tok kollegene mine seg alltid tid til en prat før de begynte på arbeidet? Hvorfor sa folk «ja» til noe de egentlig ikke mente? Og hvorfor føltes det som om jeg alltid hadde dårlig tid, mens alle rundt meg tok ting med ro?

Tekst: Live Hodne Titlestad


Jeg heter Live og går på Hald internasjonale skole. Gjennom Hald er jeg på utveksling i Dar es Salaam i Tanzania i seks måneder. Her jobber jeg frivillig i OCODE (Organization for Community Development), en partnerorganisasjon av Strømmestiftelsen. Jeg har nå bodd her i litt over fire måneder, og jeg har fått kjenne på kulturstresset. Store kulturelle forskjeller kan være vanskelig å forholde seg til, men det er ett verktøy jeg har brukt som virkelig har hjulpet meg med å integrere meg inn i den tanzanianske kulturen.

fotballkamp
Jeg ble invitert med på fotballkamp av mine nye venner. Foto: Live Hodne Titlestad

“Hot-” og “cold-climate”-kulturer – hvorfor det er viktig å forstå forskjellen

Før alle Hald-elevene dro til sine praksisland, var vi samlet på Hald i seks uker og hadde blant annet undervisning i faget “kultur og interkulturell kommunikasjon”. Her lærte vi teorien om “Hot- and Cold-Climate Cultures”. Denne kunnskapen har fra start gjort meg mer tålmodig og forståelsesfull i møte med kulturforskjeller.

Teorien blir beskrevet i Sarah A. Laniers bok “Foreign to Familiar: A Guide to Understanding Hot- and Cold-climate Cultures”. Lanier forklarer at land kan deles inn i to kategorier, "cold-climate"-land og “hot-climate”-land. I korte trekk er de såkalte “cold-climate”-landene oppgaveorienterte, mens “hot-climate”-land er mer forholdsbaserte. Dette fører til at ulike verdier verdsettes i ulike land. I Norge, som er et “cold-climate”-land, er det fokus på å løse oppgaver fortest mulig. Effektivitet, individualitet og direkte kommunikasjon er derfor høyt verdsatte egenskaper. I Tanzania derimot, som er et “hot-climate”-land, har jeg opplevd at en god atmosfære på arbeidsplassen verdsettes høyere enn å bli raskt ferdig med oppgaver. I tillegg er språket gjerne indirekte for å bevare en vennlig tone, og fellesskap er utrolig viktig. At det er forskjell her betyr ikke nødvendigvis at en kultur er bedre enn en annen, men poenget er hvor viktig det er å være klar over denne forskjellen i kulturmøter.

For eksempel vil nok en nordmann i Tanzania risikere å bli sett på som kald og ignorant, dersom en sitter og jobber for seg selv uten å snakke med kollegene sine. Og motsatt vil kanskje en tanzanianer i Norge bruke mye tid på å snakke med kollegene sine, og dermed risikere å bli sett på som en unnasluntrer? Eller dersom man som nordmann ikke er klar over at "hot-climate"-mennesker ofte bruker et indirekte språk, kan det være vanskelig å forstå om et ja er et ekte ja, eller kun et ja for høflighetens skyld. Er man ikke klar over disse forskjellene, har jeg merket at det er utfordrende å være sosial og å integreres i en ny kultur. 

ada-på-bussen
Ada, teamaten min, på bussen. Sekunder etter er hun i en samtale med personen ved siden av - et godt eksempel på kulturforskjellene. Foto: Live Hodne Titlestad

Forståelse som brobygger i et flerkulturelt samfunn

Kunnskap om slike kulturforskjeller er ikke bare nyttig for personer som flytter til en ny kultur, men også for majoritetsbefolkningen i multikulturelle samfunn. Dersom flere har denne kunnskapen, tror jeg at innvandrere i større grad hadde blitt møtt med respekt og toleranse. Integrering handler nemlig ikke bare om at minoritetskulturer skal delta i storsamfunnet, men også at de aksepteres og får beholde sitt kulturelle særpreget. For å få til sistnevnte også, mener jeg at det er viktig at majoritetskulturen forstår bakgrunnen for at andre kulturer kan gjøre ting ulikt.

Nå som jeg opplever å leve i en “hot-climate”-kultur, har jeg fått mye større forståelse for den 60-år gamle pakistanske mannen som snakker i telefonen på høytaler på bussen i Norge. Og nå skjønner jeg også hvorfor det alltid har vært en innvandrerfamilie som kommer en halvtime sent til alle konfirmasjonsgudstjenestene jeg har vært i. Jeg sier ikke at disse eksemplene er kulturelle særpreg, men ved å forstå bakgrunnen for disse handlingene tror jeg at man også blir mer tålmodig og tolerant. 

Å lære om forskjellene mellom “hot-” og “cold-climate”-kulturer har hjulpet meg med å navigere hverdagen i Tanzania med større forståelse og tålmodighet. Denne kunnskapen kan bygge bro mellom kulturer, skape empati og redusere misforståelser. Ved å være nysgjerrig på verdiene bak andres handlinger, kan vi bidra til at minoritetsbefolkninger føler seg møtt med respekt og toleranse, og kan på den måten både holde på sitt kulturelle særpreg og delta i storsamfunnet.