CroppedImage
Narad med knivene sine på det lokale markedet. Han smir knivene og takkene selv. I det siste har han utvidet butikken sin og selger ferdig-laga varer, som rottefeller og annet kjøkkenutstyr.

Å miste barndommen til arbeid

I går var verdensdagen mot barnearbeid. Over hele verden leder fattigdom til at barn må jobbe alt for tidlig. Narad fra Nepal viste meg at når en barndom går tapt, går også mange muligheter tapt med den.

Tekst og foto: Klara Svalheim

For meg var barndom å løpe rundt i skogen med et pinnesverd og leke drage og enhjørning med vennene mine etter skolen, og å sverme rundt foreldrene mine mens de jobba i kjøkkenhagen eller rundt i huset. Det var en tilstand helt fri fra ansvar og økonomiske bekymringer, en tilstand preget av langsom vekst og læring. Men ikke alles barndom er som det. Ikke alle leker med pinner etter skolen. Mange får ikke en gang gått på skolen, fordi de er dem som jobber i kjøkkenhagen eller i huset hjemme. De mister barndommen sin til barnearbeid.

Måtte ta over farens arbeid

En av disse personene er Narad Lohar. Jeg møtte Narad på et Network Group-møte i ABC Nepal. ABC Nepal er en organisasjon som jobber imot menneskehandel og for kvinners rettigheter. De får støtte fra og samarbeider nært med Strømmestiftelsen.

Narad var en veldig energisk og glad gutt på 20 år – samme alder som meg. Men til forskjell fra meg, hadde barndommen hans vært veldig krevende. Da han var 12 år gammel mistet Narad faren sin – familiens eneste forsørger. Det gjorde at han måtte ta over farens arbeid, som var å smi og selge kniver. Da jeg var 12 år og lekte ubekymra med kattene mine hadde altså Narad blitt eneste forsørger i en familie på syv.

Heldigvis hadde han lært farens embete i tidlig alder, og var i stand til å fortsette skolegangen mens han drev farens arbeid videre. «Jeg pleide å stå opp tidlig før skolen for å smi knivene, og bli hjemme fra skolen to dager i uka for å selge knivene på markedet», forteller Narad. Senere da to av søstrene hans giftet seg tok han opp et lån for å betale for medgiften deres. Han jobber fortsatt med å nedbetale gjelden på 17 000 rupees i måneden.

Stabil inntektskilde gjennom SAMVAD-gruppa

Da Narad ble med i en SAMVAD-gruppe organisert av ABC Nepal, ble ting lettere. SAMVAD-gruppene eksisterer for å styrke lokalsamfunnene, øke selvtilliten blant de unge og gjøre dem til aktive forkjempere for egne rettigheter. «Jeg ble med i SAMVAD-gruppa for å kunne lære nye ting», sier Narad. «Der fikk jeg muligheten til å utvikle meg selv og engasjere meg i lokalsamfunnet».

Gjennom SAMVAD-gruppa fikk han også «Income Generating Support» på 20 000 rupees til å forbedre inntekten sin ved å reklamere for knivene. Dette åpna nye dører for ham. «Jeg fikk muligheten til å bli med på det lokale markedet istedenfor å selge etter etterspørsel, noe som økte inntekten min», sier han glad. Slik fikk han en stabil inntektskilde, og muligheten til å gå på skolen oftere. Men konsekvensene av at barndommen hans ble forstyrret av arbeid og ansvar preger ham fortsatt i dag.

Konsekvensene av barnearbeid

Ifølge ILO (International Labour Organisation), er barneekteskap alt arbeid som fratar barn retten til en barndom, utdanning, helse, sikkerhet og psykisk utvikling. Narad fikk heldigvis til å fullføre skolegangen sin samtidig som at han jobba. Men han ble allikevel fratatt barndommen sin. «Ansvaret jeg måtte ta hadde både fysiske og psykiske konsekvenser for meg», innrømmer han.

Han fikk kroppssmerter fra det harde arbeidet og nedsatt syn og hørsel fra smiinga. Han måtte også bekymre seg mye for gjelden sin fra en veldig ung alder. Bekymringer som ingen barn skal ha. Arbeidet gjorde det vanskelig for ham å vie ordentlig tid til skolen. Karakterene var gode, men Narad føler at han kunne gjort det bedre. Han kunne fått flere muligheter. Narad hadde hatt lyst til å studere på universitetet, og få en jobb i en bank, men han kan ikke på grunn av lånet han må betale ned og familien han må forsørge.

Nye vendinger gir nytt håp

Tapet av en barndom får store ettervirkninger. Derfor er det så viktig å gjøre det man kan for at barn skal få lov til å være nettopp barn. Men selv om det fins mye tragisk i Narads historie, fins det også mye godt.

Narad var uheldig med omstendighetene i livet sitt, men så klarte han allikevel å bli sjef i eget liv, og forme situasjonen sin til det bedre. Han har en unik styrke og optimisme som gjør at han på imponerende vis har fått til å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Også har han fått muligheten til å bli en del av et støtteapparat med flere ungdommer som kunne jobbe sammen for bedre hverdager – SAMVAD gruppa. Dette, i tillegg til litt penger, gjorde at livet hans tok en ny vending, og kan fortsette å ta nye vendinger.

Det er alltid håp, også etter en tapt barndom!