nepal-barneekteskap-seremoni-(5)
Bryllup i Nepal varer ofte i flere dager, med flere forskjellige ritualer. Her fra Haldi-ritualet den første dagen, hvor bruden blant annet får Mehendi (midlertidige tatoveringer) oppover armene. Foto: Klara Svalheim

Ringvirkningene av å stoppe et barneekteskap

I land som Nepal kan fattigdom raskt lede til barneekteskap. Men det er mye som går tapt ved et barneekteskap, og mye er vunnet ved å stoppe det.

Tekst og foto: Klara Svalheim


Mange foreldre i Nepal føler skuffelse når de føder en datter. Det er fordi døtrene ender opp med å flytte til ektemannen og bli en del av hans familie når hun gifter seg. På grunn av det kan hun ikke bære familiens tradisjon eller identitet videre, eller eventuelt bidra til å forsørge familien.

Å investere i en datters fremtid blir derfor ofte sett på som bortkasta penger, fordi datterens fremtid vil ikke bli familiens framtid. Mange foreldre unngår derfor å gi døtrene sine ordentlig utdanning, og gifter dem bort veldig tidlig. Men det er ikke alltid det lønner seg.

Et eksempel på dette er historien om Adity. Da Adity gikk i 10. klasse, ville familien hennes at ho skulle gifte seg. Faren hennes, familiens forsørger, døde da ho var åtte år, og familien hennes bodde sammen med familien til onkelen siden da. «Vi slet finansielt etter at faren min døde» forteller Adity. Derfor bestemte onkelen i familien seg raskt for å gifte henne vekk. «Onkelen min tenkte at jeg ville ende opp med å dra til ektemannens hjem i framtida uansett, så det var ikke noe grunn til å legge penger inn framtiden min. Han ville ikke bruke penger på utdannelsen min».

Medgiften spilte også en stor rolle i onkelens avgjørelse. I Nepal betaler brudens familie medgift til brudgommens familie. Medgiften øker jo eldre kvinnen blir og jo mere utdanning hun har, så for en familie som sliter økonomisk lønner det seg økonomisk å gifte bort døtrene sine tidlig. «Onkelen min tenkte at siden jeg skal gifte meg uansett er det bedre å gjøre det tidligere heller enn senere». Til slutt overtalte han familien til at hun skulle giftes bort.

nepal-barneekteskap-seremoni-(1)-a

Medgift

I Nepal betaler brudens familie medgift til brudgommens familie. Medgiften øker jo eldre kvinnen blir og jo mere utdanning hun har, så for en familie som sliter økonomisk lønner det seg økonomisk å gifte bort døtrene sine tidlig. 

nepal-barneekteskap-seremoni-(4)

Ny familie

Å investere i en datters fremtid blir ofte sett på som bortkasta penger, fordi datterens fremtid vil ikke bli familiens framtid. Den tredje dagen av bryllupet blir bruden frakta til brudgommens familie. Der blir ho værende resten av livet.

nepal-barneekteskap-seremoni-(3)

Slapp unna

Heldigvis klarte Adity å slippe unna barneekteskapet. Redninga kom i form av det lokale Samvad-kurset. Ho fullførte det, og ble senere ansatt som veileder og tjente egne penger. Det ville da ikke lenger lønne seg å gifte henne bort. 

En ny fremtid

«Da familien min ville at jeg skulle gifte meg, følte jeg at friheten min var tatt til fange», forteller Adity. «Drømmene mine var enda ikke oppnådd, og jeg visste at jeg ikke lenger ville få muligheten til å oppnå dem».

Hun forteller også at det gikk utover selvtilliten hennes. Og det er heller ikke noe rart, fordi det som venter en ung kvinne som opplever barneekteskap er ofte forferdelig.

Det snevrer inn jentas frihet og valg, og setter grenser for muligheter resten av livet. I Nepal er det 10 ganger mere sannsynlig at gifte kvinner må droppe ut av skolen, enn ugifte. Det er også vanlig å oppleve seksuell eller fysisk vold fra ektemannen etter at man er gift. For ikke å nevne faren av å føde i ung alder.

Når man føder før man er 18 år er det en høyere risk for skade eller død, både for fosteret og moren. Hvis Adity ble giftet bort da hun var 16 kunne de negative konsekvensene for livet hennes blitt store. 

Men heldigvis klarte ho å slippe unna ekteskapet. Redninga kom i form av den lokale SAMVAD-gruppa.

«Jeg hadde fullført SAMVAD-kurset, og ble senere valgt til å få ledertrening» forklarer Adity. Ho ble ansatt ved SAMVAD-senteret og starta å trene andre ungdom. «På denne måten starta jeg å tjene penger, og jeg brukte de pengene på å betale for mine brødres utdannelse».

På grunn av henne fikk brødrene nå muligheten til å gå på privatskole, mens hun selv tok til takke med offentlig skole.

«Dette fikk onkelen min til å ombestemme seg». Adity jobba og tjente penger til familien, så det ville ikke lenger lønne seg noe særlig om hun ble gifta bort – hun unnslapp barneekteskapet. Nå planlegger hun å ta en bachelor, og hjelpe brødrene å fullføre utdannelsen sin før hun gifter seg. Hun ønsker også å fortsette å jobbe og tjene penger, til og med etter hun gifter seg.

Adity fikk muligheten til å vise hva ho er god for, og bidra til familien – og slik unnslapp ho barneekteskap. De positive ringvirkningene av dette var store. Det forandra ikke bare Aditys liv til det bedre, men også familiens. Uten henne ville ikke lillebrødrene hennes fått muligheten til en god utdannelse, som igjen gir dem muligheten til å forsørge familien bedre i framtida.

Og ikke bare familiens liv, men også alle ungdommene Adity har fått undervise i SAMVAD-gruppene. De har fått muligheten til å bli aktiv ungdom som kjemper for egne rettigheter, og slik påvirker hele samfunnet rundt seg. Ved å styrke unge kvinner så de får stått opp for seg selv og andre, og så de får muligheten til å unnslippe barneekteskap, kan altså de positive ringvirkningene bli enormt store!