Smil og Støv: En Dag i Nepals Hjerte

Kathmandu-dalen hviler under et tykt lag av støv og eksos som aldri ser ut til å forsvinne ordentlig. Selv om dette er en verdens byer med høyest luftforurensning, gjelder det å fylle dagene med tanker og aktiviteter som letter den grå skyen. Og det er heldigvis lett i et så fargerikt, travelt og spennende land som Nepal.

Tekst og foto: Nora Wiersdalen

Som å våkne tidlig om morgenen for å vaske sine egne klær for hånd på takterrassen, når det fortsatt er mulig å skimte de snødekte fjelltoppene i det fjerne og trafikkstøyen er på et lavt nivå. Som en småkald dusj etter en lang dag med utforskning av de trange og smale smugene, hvor gatehundene er mange og luktene fra matbodene og kryddermarkedene sterke. Som å få servert nepalsk melkete, “dudh chiya,” hver morgen av vertsmor i sjarmerende små kopper av keramikk. Og som de lattermilde smilene lokalbefolkningen gir når man snubler seg fremover på svært gebrokkent nepali. 
 

Et lite, enkelt smil kan bety alt

Å kaste solskinn over denne lørdagen var slettes ingen vanskelig sak. Jeg var ute og spaserte i nabolaget mitt, Pepsicola. Frustrasjonen over å måtte bruke støvmaske for å dekke over munn og nese var imidlertidig stor, for jeg ville så veldig gjerne smile til folkene jeg passerte. 

Med støvmaska på føler jeg meg som en lukket bok ingen helt har motet til å se på eller åpne, mens alt jeg egentlig vil er å bli åpnet og lest! Jeg vil så gjerne snakke, lære og bli kjent. Et lite, enkelt smil kan være en inngangsport til mye fint, til relasjoner, samtaler og forståelse. Et lite, enkelt smil kan bety alt, når det er vanskelig å uttrykke seg gjennom språket.